På Ringerike er det tre kommuner som samspiller om utviklingen og veksten i regionen. De tenker og planlegger sammen – til innbyggernes felles beste.

«Vi former våre bygninger, deretter former de oss.» Dette sitatet er hentet fra Winston Churchill, og det er like sant i dag som det var da Churchill brukte det i 1943. Våre  omgivelser preger oss like mye som vi preger dem. I en by og en region i rivende utvikling
dreier naturlig nok en del av den offentlige debatten seg om utforming og funksjon i bygningsmassen og hele den fysiske utformingen av regionen. Altså arkitektur. Denne lovpålagte delen av politikernes oppgaver er ikke tilfeldig: Arkitektur er et sentralt
verktøy for samfunnet fordi den er med på å sette rammene for borgernes funksjonsevne.

Arkitektur kan skape forsoning

Anerkjennelsen av arkitekten og den omfattende planmessige tilnærmingen til utvikling, blir ofte tilskrevet estetikken. Ser det bra ut? Argumentene som føres for og mot noe i utviklings-sammenhenger, virker kanskje både som synsing og subjektive betraktninger, men kanskje er det noe mer? Er arkitektur og utforming mer enn et estetikk-valg? Ja, viser Hegnhuset på Utøya. Et bygg som balanserer behovene for å minnes det som skjedde, og behovet for nytt liv og ny aktivitet. Jeg tror nesten ikke jeg har sett et bygg som har gjort mer inntrykk på meg enn dette huset på Utøya. Huset beskrives som et enkelt og kraftfullt minnesmerke og arkitekt Erlend Blakstad Haffner mener det er et fint eksempel på hvordan arkitektur kan skape forsoning.

Selv opplever jeg ofte at omgivelsene preger meg, og at de har innflytelse på min egen produktivitet. Er omgivelsene like viktige for oss alle? Er de kanskje med på å prege oss som mennesker mer generelt? Preger de vår evne til å delta og yte i større grad enn vi tror?

Et komplekst samspill

Den britiske samfunnsgeografen Doreen Massey beskriver forholdet mellom mennesker og de bygde omgivelsene som et komplekst samspill. Hun er opptatt av hvordan omgivelsene er med på å gjøre oss til de mennesker vi blir, og hvordan bygde omgivelser også påvirker fortolkningen av alt, fra kjønn til samfunnstilhørighet og identitet. Bygde omgivelser kan både legge til rette for samfunnsdeltagelse – og skape hindringer. Funksjonsevnen din oppstår i et komplekst samspill mellom deg og bygde omgivelser

I Magasinet Ringerike 3-2018 ser du flere eksempler på hvordan handlekraftige mennesker har fulgt opp planene, og reist gode bygninger for sitt publikum, for sine ansatte og for sine omgivelser. Felles for dem alle er framtidstro og offensivitet, ønsket om å bygge en framtidsrettet region basert på bærekraftige løsninger og ønsket om å skape noe nytt og enda bedre.

Nyskapende og nytenkende

Snøhetta, som et av verdens mest anerkjente arkitektmiljøer, hjelper virksomheter med å tilpasse bygninger til omgivelsene og brukernes behov, og de er en referanse for de fleste av oss i å se nettopp arkitekturens betydning. Det er få steder som inspirerer
meg mer, og får meg til å forstå dette fenomenet bedre – enn hos Tronrud Engineering på Eggemoen på Ringerike. Der har nettopp Snøhetta designet eiendomsmassen til en nyskapende og nytenkende virksomhet. Ett av de viktigste kravene fra Ola Tronrud, som har bygd denne bedriften, var at bygningen skulle legge til rette for at mennesker fra hele virksomheten kunne bidra og samspille på tvers av alle tradisjonelle skillelinjer i en bedrift.

Så forming av omgivelsene våre er kanskje enda viktigere enn vi tror, og det er definitivt ikke staffasje eller jåleri. Det er ett av de viktigste hjelpe- og virkemidlene vi har for å sikre lønnsomhet og attraktivitet.

Jørgen Moe Jr

Daglig leder i Ringerike Utvikling AS

Se alle blogginnlegg

Magasinet Ringerike

Utgave #3 2018 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hold deg oppdatert

Få ukentlige oppdateringer om hva som skjer i Ringeriksregionen, blogginnlegg med mer rett i din inboks.



Meld på nyhetsbrev