Atle Haglund, 55 år fra Hole er selvstendig næringsdrivende. Innehar også 14 styreverv, politiker og deltids-pensjonert. Da Atle var åtte år, mistet han begge bena i en bilulykke.

Jeg har ingen hverdag hvor den ene dagen er lik den andre, og det synes jeg er morsomt. Jeg sitter for eksempel i styret i Norges Handikapforbund. Der er det viktig å komme seg ut til mennesker og få folk til å se at det finnes løsninger på ting. Dette er jo for eksempel folk som nettopp har blitt lamme eller mistet lemmer. Det å komme seg fra gateplan inn og ut av butikker, for eksempel. Det må læres. Jeg er ikke en typisk politiker. Til det er jeg altfor løsningsorientert. Alt kan løses lett med enkle grep, er min påstand. Det kan egentlig hele verden.

Jeg har alltid vært en praktiker som ser etter løsninger. Jeg sitter ikke og konsekvensutreder ting. Det er et nyoppfunnet ord av skolebenkslitere og paragrafryttere. Jeg finner løsninger her og nå. Kanskje det kommer noe bedre om noen år. Da kan man finne en ny løsning. Men ofte fungerer den første bra. Jeg jobbet i et hjelpemiddelfirma i 20 år og var ofte ute på Sunnaas for å snakke med mennesker som er «nylammet» De skal jo på jobb. Vi kan ikke sitte og vente. Da må vi gjøre noe kjapt.

Jeg har alltid vært en praktiker som ser etter løsninger. Jeg sitter ikke og konsekvensutreder ting. Det er et nyoppfunnet ord av skolebenkslitere og paragrafryttere. Jeg finner løsninger her og nå.

Da jeg var liten, og hadde mistet beina, gjorde jeg alltid det samme som de andre, men noen ganger måtte jeg finne opp hjulet på nytt. For eksempel da vi skulle inn og ut av båt eller opp i skauen. Jeg kunne ikke vente til neste uke. Det var nå dette skulle skje. Da måtte jeg tenke løsninger.

En gang jeg var ute og kjørte bil ble den håndbetjente gass spaken ødelagt. Midt i gummikrysset i Hønefoss. Men jeg måtte hjem. Jeg har ikke bein. Jeg når ikke ned til gassen. Hva gjør jeg nå? Jeg hadde ikke tid til å konsekvensutrede det, men jeg brukte NAF boka til å gi gass. Og kom meg hjem. Jeg må alltid ta kjappe avgjørelser og ta utfordringa som den kommer. Har forresten gjort det samme med en i-pad en gang også.

Jeg har reist en del fordi holdt på med idrett siden 1978. Jeg ga meg i 2006. Men forflytningsbehovet for å oppleve spenning blir ikke borte, så jeg reiser fortsatt.
Rullestolen kan gå i filler, og det har hendt at den har blitt ødelagt på reise. Igjen. Man kan ikke konsekvens utrede. En gang ble hjulet knust. Da fant vi en rullestol på flyplassen som jeg fikk låne, mens hjelpemiddelsentralen sendte meg nytt hjul. Man må ikke få panikk. Det er livsfarlig.

Jeg har alltid en plan B og C. Det finnes alltid en løsning.

Ringeriksfolk

Inspirert av sider som Humans of Dublin og Humans of New York har vi laget vår egen blogg og Facebookside som skal sette fokus på folka som utgjør vårt fine og trygge samfunn. Ringeriksfolk er folk som bor eller har sitt virke i Hole, Ringerike og Jevnaker. Vi håper at siden kan gjøre oss alle litt mer oppmerksomme på menneskene som omgir oss.

Se alle blogginnlegg

Magasinet Ringerike

Magasinet Ringerike

Utgave #1 2019 er nå tilgjengelig!

Last ned Se eldre utgaver i arkivet

Hold deg oppdatert

Få ukentlige oppdateringer om hva som skjer i Ringeriksregionen, blogginnlegg med mer rett i din inboks.



Meld på nyhetsbrev